De siste 30 årene har Henriette Hansen (72) brukt deler av fritiden sin til å delta i arbeidet med å bevare en staselig bygning på en for lengst fraflyttet øy i Steigens skjærgård.
I omtrent 15 av disse årene har hun vært leder for dette arbeidet gjennom foreningen Hjartøyas venner. Hun forklarer engasjementet sitt på denne måten:
– Én ting er at jeg synes øya er kjempefin, men ellers er det interessen min for historien og hvordan folk levde før, som er drivkraften. Det er fascinerende at det kunne bygges opp et så stort gårdsbruk på en øy midt i Foldfjorden. Jeg vil bidra til å ta vare på dette bygget for å formidle historien videre. Det finnes også graver fra jernalderen på øya, sier Henriette Hansen, som gjerne vil være på øya så ofte som mulig.
Det er ikke så enkelt når hun ikke lenger har tilgang til egen båt.
Hun traff mannen sin, Harald Hansen, i Oslo. Dit kom hun via Sveits og Moss. Møtet førte til at reisen hennes til slutt endte opp i Steigen.
– Jeg liker livet på landet og har egentlig trivdes hele tiden, forteller Henriette Hansen til Avisa Nordland.
Hun er utdannet sykepleier og har jobbet en del år på sykehjemmet i Nordfold.
– Vi kom til Steigen for å drive gårdsbruk med melkeproduksjon. Det gjorde vi i 30 år. Vi sluttet i 2010 fordi driftsbygningen var i dårlig forfatning. Både Harald og jeg hadde i perioder jobber ved siden av gårdsdriften. Han som snekker/byggmester og jeg først som sykepleier og senere jobb i barnehagen. Jeg er 72 år nå, men tar fortsatt noen vakter av og til, forteller Henriette.
Mannen hennes døde i 2015. Det var et stort tap, ikke bare for henne, men også for Hjartøyas Venner ettersom han jobbet veldig mye dugnad der. Dette er et arbeid Henriette har videreført.
Mye av engasjementet til henne og foreningen går med til å skaffe penger og kapital til å foreta nødvendige restaureringsarbeider både på selve bygningen, men også til infrastruktur som kai og flytebrygge.
For å få litt positiv oppmerksomhet rundt virksomheten sin, inviterer Hjartøyas venner mandag 24. juli til en åpen dag på øya. Da vil det bli organisert båtskyss fram og tilbake fra Langnesvika i Stamsvik.
Lokalhistoriker Oskar Kristiansen vil være til stede denne dagen for å fortelle om historien til hovedgården, mens styret vil informere om hvordan det går med huset og flytebrygga. Det vil også bli mulighet å se seg rundt i huset og på øya.
– Vi vil gjerne ha flere medlemmer i Hjartøyas venner og håper det kommer mye folk. Vi får penger til restaurering av bygget, men ikke til vedlikehold. Det må vi skaffe selv. Hovedbygningen er ferdig restaurert utvendig, men så lenge det ikke er ferdig innvendig kan vi ikke ta imot overnattingsgjester. Huset skal være tilgjengelig for allmenn bruk, men vi vil bli nødt til å ta litt betaling av folk som for eksempel vil være der en helg. Dette for å skaffe inntekter til å dekke de utgiftene vi har, forklarer Henriette Hansen.
Arbeidet med å restaurere bygningen fra 1860-tallet på Hjartøya har pågått i mange år, blant annet ved hjelp av statlige tilskudd.
– Vi har fått gjort veldig mye, men fortsatt gjenstår det en god del jobbing. Vi skal i sommer ha inn en snekker for å arbeide videre på bygget, men det er ikke mange snekkere som vil påta seg å være 14 dager på Hjartøya for å arbeide der, erkjenner Henriette Hansen.
Hun betegner Schøninghuset, som det kalles, som et veldig interessant hus.
– Det er et imponerende stort og flott bygg. Det var Edvard Schøning som bygde huset rundt 1860. Schøning var en storkar. Han drev med mye, også med frakt. Han skal også være en av dem som i sin tid startet opp Saltens Dampskipsselskap, opplyser lederen i Hjartøyas venner.
Det skal ikke ha bodd folk på Hjartøya siden 1960-tallet.
Det meste av øya er i dag statseid, men i tillegg er det et par eiendommer som er i privat eie. Huset ligger på den statseide delen.
– Vi har fått litt penger for å tilrettelegge for friluftsformål. Vi har merket noen stier slik at folk som besøker øya, kan dra på turer. Stranda på nordsiden av øya er veldig populær med helt hvit sand. Der har vi bygd en gapahuk som det er mulig å overnatte i, sier Henriette Hansen, nederlender som valgte seg et liv i nord.
Foto og tekst av Øyvind A. Olsen.
Les artikkel med bilder i Avisa Nordland her:
