I vår nære historie var sjøkaptein Edvard Schønning en av Saltens fremste enere i allsidighet og skaperkraft.
Han har ikke fått noe varig minne etter seg, noe han så absolutt burdehatt. Dette kan bli en realitet om detfra Miljødepartementet (MD) og Direktoratet for Naturforvalting (ND) blir prioritert å restaurere det praktbygg av en hovedbygning Edvard Schønning fikk oppsatt i 1865 da «storgården» på Hjertøya ytterst i Foldfjorden var hans eiendom. Den ble kjøpt av Miljøverndepartementet i 1975. Siden har hovedbygningen stått uten tilsyn og påkostning. Bygningen er blitt utsatt for hærverk og har i de senere år også blitt brukt til sauefjøs. Tilstandsrapporten fra Fylkeskonservatorensekspertise er likevel positiv for mulig restaurering, men det må skje omgående, og det vil koste en del. Edvard Schønnings fødested var Nygård i Ofoten. Han hadde etternavnet sitt fra Barø-ætta som kom fra Vestvågøy. Hans foreldre drev handelsvirksomhet i Bjerkvik ved Narvik. Edvard kom som liten gutt til Ellingsen på handelsstedet Kjerringøy. Her fikk han lærdom i sjømannskap, fiskeoppkjøp og vanlig handelsvirksomhet, både under Ellingsen og senere under Zahl. På handelsstedet var han som en sønn i huset. Han ble konfirmert på Kjerringøy 24. juli 1853. Hans teoretiske og praktiske dyktighet gjorde at han få år etter konfirmasjonen,får meget ansvarsfulle arbeidsoppgaver hos Zahl.
Skipsfører og ektemann
Det sies at Edvard var av en rastløs natur med stor virketrang. Han ble en samfunnsbygger som ikke bare så muligheter, men som også handlet for å realisere dem. Han ble tidlig en meget dyktig navigatør og skipsfører. Allerede som 19-åring er han jekteskipper på «Columbo», en av Zahls båter. Året etter overtok han kapteinsjobben på Zahls skonnert «Familiens Haab», som da var det størsteskip i gamle Folden Amt. Hans dyktighet gjør at han ikke nøyer seg med å seile til Bergen. Han går seinere inn i «Hansafart» og seiler laster med fisk (sild og klippfisk) fra Hjertøya og Kjerringøy til Østersjøen og Baltikum. Lastenetilbake var ofte korn. Rundt 1861/62 finner vi Edvard Schønning som eier av det som kaltes «storgården» i amtet. Den låpå Hjertøya og var en eiendom på totalt ca. 3.000 dekar. Den hadde en sammenhengende flate av tidlig og selvdrenerende dyrkingsjord på ca. 800 dekar. Gården var kjent som en god korngård. Øya lå sentralt til mens ro- og seilbåter dominerte i fiske og transport. Den lå tett opp til rike fiskeområder utmot Vestfjorden. Innenfor øya delteden fiskerike Foldfjorden seg i Sør- og Nordfold, som med sine sidefjorder, kriker og viker er et unikum av variert nordlandsnatur. Hjertøya har en rik historie medfunn fra eldre steinalder, og med gravrøyser fra jernalderen. Den ligger slik til at det naturlige alltid har vært å ha et nært samvirke med Kjerringøy. Dette var ekstra godt og nært under Edvard Schønningsvirke på Hjertøya. Han hadde allerede etablert seg på Hjertøya da han treffer Marine Elisabeth Hildrum (f. 1838) på Kjerringøy handelssted. Hun var fra Aag i Lofoten og bodde hos sin mors kusine, Anna Elisabeth Zahl, for «å lære husholdning og framferd». De gifter seg 18. oktober 1862, med K. Zahl og skolelærer Peder Larsen som forlovere.
Bonde og bygningsmann
Mellom 1862 og 1865 foregår det mye på denne storgården. Det blir oppført to brygger, derav var en tømret for sildemottak. Det settes opp fjøs, naust, stabbur og diverse uthus. Alle disse husa og bryggeneer for lengst borte. En meget stor og romslig hovedbygningstår ferdig i 1865. Dette var en av de prektigste lafta bygninger i hele Salten. Grunnflatener 8 ganger 13,5 meter, bygd i toetasjer pluss kvist. I kjelleren ble der murt bakerovn, satt opp håndkvernfor maling av korn, og lagd binger for lagring av matprodukter. Første etasje har to store stuer, et stort kjøkken og ditto spiskammer. Andre etasje inneholder seks soverom. Bygningsmaterialene i huset var gammel tjæreholdig furu som det sies ble hogd innerst i Foldfjordene. Hele bygningskroppen og delevegger i begge etasjerer laftet av slik furu. Hovedhuset står der fremdeles som en dokumentasjon over gammel byggeskikkog en svunnen storhetstid. Det er samtidig det eneste gjenværende, men noe medtatte, «monument» over en av Saltens fremste samfunnsbyggere i vår nære historie. Under Edvard Schønnings tid på Hjertøya dyrkes det opp mangedekar av øyas gode jord. Til sluttfør de åtte storfe, to hester og 14 sauer. I tillegg har de gris. De får fem barn hvorav tre leveropp, og har i tillegg tre fosterbarn. De har ellers mange i arbeid ute og inne, og i 1875 er det 14 personer som bor på gården. Det bor da totalt omlag 60 personer på Hjertøya, og øya er egen skolekrets.
Fisker og forretningsmann
Edvard Schønning hadde minst to jekter mens familien bodde på Hjertøya. Disse ble brukt under fiskerieneog til å frakte fisk som skulle selges på nære og fjernemarkeder. Schønning hadde også notbruk. I den tiden var der mange og store sildeår i Foldfjordene. År om annet ble titusener av tønnersild saltet. Schønning var også med sine jekter i Lofoten og kjøpte der betydelige kvanta med skrei som ble saltet. Siden ble fisken tørket på Hjertøyas svaberg. Edvard Schønning var en dyktig og redelig fiskeoppkjøper og forretningsmann. I hans tid ble Hjertøya et senter for fiske og fiskeomsetning. Eget notbruk og handelmed sild og klippfisk gav gode inntekter. Både som bonde, fartøyskipper, forretningsmann og noteier hadde Edvard Schønning bevist sin dyktighet fra han trådte inn på samfunnetsarena som ung mann. Ut ifra sin skapende virksomhet, kløkt og vennlighet ble han en person folk aktet og så opp til i hele Folden Amt. I 1883 velger Schønning å selge eiendom og virksomhet på Hjertøya til den godt holdne notbas Peder Jørgen Augustinussen fra Forstranda i Gildeskål. Familien flytter så til Tordenskjoldsgate i Bodø, og EdvardSchønning blir ansatt som kaptein i Salten Dampskipsselskap. En ansettelsesom varer helt til hans død i 1909.
Dampskibspiken
Edvard Schønning går nå bort fra å føre seilende jekter og galeaser. Han var en av dem som grunnla Salten Dampskipsselskap i 1868. Nå blir han kaptein i «sitt» selskap.I denne brytningstid mellom seilogdampbåter blir hans store kunnskaper som navigatør og fartøylederekstra verdifull. Han er kaptein i 1884 på Saltens D/S «Namsos» som går i gods og passasjertrafikk mellom Bodø og Narvik. Deretter blir han kaptein (utleid?) på S/S «Fiskeren» som eies av Vesterålske og som går i hurtigrutefart på kysten, med Bergen som hovedbase. Han blir i lengre perioder borte fra sin Marine og familien i Bodø. I en alder av knapt femti år var Edvard Schønning fremdeles en vakker og tiltrekkende mann, og isin fulle manndoms kraft. Ombord i «Fiskeren» er også ansatt den unge dampskipspiken Kristine Olsen. Hun og kapteinen går inn i et langt kjærlighetsforhold som først resulterer i en datter som dør bare en måned gammel.Tre år deretter føder Kristine den 24. februar 1890 sin kjære Edvard en sønn. Han døpes 11. mai i Johanneskirken i Bergen og får navnet Einar Edvard Schønning. Han blir i sin tid, i 1955, far til Margaret Schønning Skorpen, som er den jeg i den siste tid har hatt mye kontakt med angående hennes bestefars og hans families liv og virke. Edvard og hans hustru i Bodø, Marine, som han har delt så mangegleder og sorger med, er fortsatt et forelsket ektepar. Edvard og Kristines lille sønn kommer i fosterhjem i Bergen, men der blir han bare ett år. Tante Lina, Edvard og Marines fosterdatter, henter Einar Edvard til Bodø der han fikk vokse opp i et godt og trygt hjem hos Marine og sin far. Hun blir en god mor som elsker dette kjærlighetsbarn som sitt eget, og de blir knyttet nært til hverandre så lenge hun lever.
Kaptein på «Folden»
Edvard Schønning overtok så kapteinsjobben på det nye og prektige dampskipet «Folden», som gikk irute mellom Bodø og Narvik. Herble han en aktet og beundret kaptein. Han hadde i fullt monn sine evner som navigatør og trygg kaptein i behold. I 1902 blir «Folden» leid av Den Norske Studentersangforening som turskip på en «koncerttourne» som det het, langs store deler av Norges kyst. Det ble skrevet bok om denne turen, og der heter det blant annet: «Kaptein Schønning var da også en Type paaden brede og hyggelige Soliditet. Naar han stod på kommandobroen og fortalte en av sine Nordlandshistorier, som verken manglede Saft eller Kraft, var der almindelig jubel». Virketrangen og rastløsheten var fremdeles i ham. Han var en skapende og svært aktiv person helt til det siste. I Salten Dampskipsselskap ble det ofte sagt om dem som gjennom dyktighet og virketrang kom seg fram i rederiet, at de beviste at de var noen ekte «Schønning-gutter». Edvard Schønning dør «på sinpost» i 1909. Han skulle ta «Folden» til kai i Narvik, og der faller han om og dør på broen. Hans gravstøtte står kanskje enda på Bodø kirkegård. Det eneste virkelige «monument» som står igjen etter denne dyktige og skapende personlighet er den prektige hovedbygning han fikk reist på det som i gammel tid hette «storgården på Hjertøya». Salten Veteranbåtlag og andre positive krefter har gått inn for å få restaurert denne bygning, og vil gjerne danne en stiftelse for dette formål. Stedet kan bli et viktig knutepunkt for båtfolket og den fjord-/økoturisme Veteranbåtlaget har organisert og begynt å utvikle. Fylkeskonservatoren sier klart i fra i sin tilstandsrapport at dette store og laftede bygg kan restaureres, men at der må til en betydelig organisatorisk og økonomisk innsats. Det er først og fremst opp til Staten som eier (MD og ND) å vise vilje og økonomisk ansvar for restaurering av bygget. Dette er riktig og viktig både ut i fra miljø- og kulturhensyn. Vi som har jobbet med denne saken i mange år møter nå stor forståelse hos Fylkesmannen i Nordland. Vi tror at hovedbygningen på Hjertøya kan bli restaurert og igjen komme i fokus, men da må det visesden nødvendige velvilje til økonomisksatsning på dette prosjekt fra dagens eiere. Historisk fortjener Edvard Schønning sitt minnesmerke. Hjertøyas hovedbygning i restaurert stand og brukt av allmennheten, er et slikt minnesmerke og kulturminne i det kulturlandskap bygningen har stått i siden den ble reist av Edvard Schønning i 1865.
Av Andor Normann
KILDER:
Årbok for steigen 1976.
Svein Fygle: «Gammelt fra Hjertøya i Folla» korrespondanse
Klikk bilder under for å lese artikkel og se bilder av Margaret Schønning Skorpen.
