Fornminne- og villblomst-tur til Hjartøy

17. juni 2012

Søndag 17. juni dro Steigen Hagelag og Steigen Historielag på en fellesutflukt til Mjåvika på Hjartøy for å studere fornminner og blomster på villblomstens dag. Det ble mer stein enn blomster!

Turen ble sponset av Mainstream, som velvilligst leide bygderuta en ekstratur for at ca. 20 deltakere skulle komme seg trygt fram og tilbake. Utbyttet var kanskje størst for de som var interessert i fornminner da det var heller få villblomster å finne på lyngrabbene på denne delen av Hjartøya.

Flere uregistrerte gravhauger
Arkeolog Arne Håkon Thomassen ved Sametinget var med på turen. Historielaget hadde på forhånd fått opplyst at det var gravhauger like innenfor Mainstreams matfiskanlegg i Mjåvika på nordøstsiden av Hjartøya, og at funnet var uregistrert. Haugene lå i to rekker i en gammel strandsone i 10-15 meters høyde over havet. De tre øverste var størst, og hadde tydeligvis vært åpnet. Nedenfor disse lå tre-fire mindre graver som antagelig er urørt. I de to nederste vokste to store seljer, og i noen av de andre einerbusker.

Arne Håkon foretok registrering mens vi var der, og plasserte hver gravhaug i GPS-posisjon, i kompassretning i forhold til hverandre, målte diameter og tok bilder. Alle data ble notert ned, og vil bli sendt fylkesarkeologen, som forhåpentligvis sørger for at de blir lagt ut på Askeladden, som er Riksantikvarens kulturminnesøk.

Etter registreringen fortalte Arne Håkon at de øverste gravhaugene sannsynligvis er eldst, kanskje fra ca. 2000 år før Kristus – dvs. i overgangen fra steinalder til metallalder, altså bronse/jern. Størrelsen antyder at de som var gravlagt i de største haugene her muligens hadde høyest rang i datidens samfunn. Samtidig var Arne Håkon opptatt av hva som skjedde med barna som ble født, og som sannsynligvis døde i stort antall. Fikk de sine gravhauger?

Ole Martin Westernes, som jobber på Mainstreams anlegg, fortalte at anlegget ligger i le for uvær og stormer, så det er nok ikke tilfeldig at folk slo seg ned på samme stedet for 4 000 år siden. Man kan jo forestille seg at de levde av fisken i havet, vilt – som øya alltid har vært rik på, og bær. De mange moltebærblomstene kan tyde på at også årets avling blir rik.

Men de som lette etter villblomster, ble skuffet. De fant noen fjellblomster, men det var ikke så mye å finne på lyngrabbene på denne sida av øya, og det var i tidligste laget for den store blomsterfloren. Til gjengjeld fant de mange fine steiner nede i ei vik som havet hadde polert gjennom tusener av år, og mange plukket med seg et rikt utvalg.

Foto og tekst av Bjørn Erik Stemland, Lokalavisa NordSalten