Tidligere professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Røyne Kyllingstad, tok i 1959 sin diplomoppgave på handelsstedene Kjerringøy og Røsvik. Han kjenner derfor området godt, og ikke minst den epoken Schønninghuset på Hjartøya tilhører.
Hjartøya ligger helt syd i Steigen ved utløpet av de to Foldfjorder og tett opp til grensen mot Bodø (Kjerringøy). De gamle kommunene Kjerringøy, Nordfold og Sørfold utgjorde i gamle dager Folden Amt (herred ). Gjennom historien har Hjartøya vært sterkt knyttet opp mot Kjerringøy gamle handelssted.
Røyne Kyllingstad var på Hjartøya senest 20. mai i år da Aftenposten og lokalpressen var der for å lage reportasjer om Schønninghuset og øyas historie. Han bemerket den gang at fremdeles er husets linjer rette og tømmeret ser relativt godt ut. Han mente at det derfor ikke skulle være noen heksekunst å få det tilbake til fordums tid, men forfallet har gått utillatelig lang, så det vil koste mye. Fylkeskonservatorens ekspert, Bjarne Eriksen, har samme konklusjon i tilstandsrapporten på huset fra i fjor.
Røyne Kyllingstad sier i dag dette om husets historiske verdi: “Hjartøyas mange tusen år lange historie toppet seg, hva angår rikdom og forretningsaktivitet, i Edvard Schønnings tid. Det var han som rundt 1865 bygde den nåværende hovedbygning i laftet furu, på 8 x 13, 5 m. grunnflate i to etasjer.
Schønninghuset bør nå sikres som dokumentasjon på en svunnen storhetstid. Bygningen må sees i sammenheng både med Kjerringøys historie og de mange små fiskebønder som befolket distriktet den gang. Det vi snakker om var jo et helt nettverk, et slags imperium, som rett nok ble styrt fra Kjerringøy, men hvor ” kongen ” på Kjerringøy var helt avhengig av sine “offiserer”, “sersjanter”, og “menige” for at det skulle bli noen bedrift. Det var flere slike mer eller mindre selvstendige nessekonger i Nord-Norge , som samtidig på et merkelig vis levde uavhengig av den gamle godseierstanden.
Dermed settes Schønning og huset hans, sammen med de mange minner om småfolks bosetting som også fins i området rundt Storgården på Hjartøya, inn i en større sammenheng. En bevaring av Schønninghuset er viktig også ved at det vil gi et større, og mer korrekt, perspektiv på Kjerringøy, som jo ligger der litt uforklart når stedet bevares løsrevet fra sitt eget historiske livsgrunnlag, som det nå gjør.
Benoni i Knut Hamsuns roman ” Benoni og Rosa” er ikke bare en romanfugur. Han representerer også det “offiserskorpset” som, ut fra datidens teknologi, var nødvendig for å holde en bedrift som Kjerringøy på det høge økonomiske nivået som stedet/bedriften hadde. Foruten at jeg synes at hovedbygningen bør bevares tør jeg legge til at man også bør ta vare på låvebrua som fortsatt står der-som en slags “skulptur” -til minne om landbruksdelen av virksomheten. For også den er et viktig element både i det økonomiske og det sosiale livet på Hjartøya”, sier Røyne Kyllingstad til slutt.
Av Andor Normann.
