Dagen 20. juli begynte med tykk havskoddet slik at vi vurderte om vi kunne gjennomføre ved disse forhold. Men skodden lettet etter hvert og da skyssen fra Langnesvika begynte å gå var forholdene fine. Hjartøya visste seg på sitt beste med sol, hvite strender og en liten bris. Vi samlet alle besøkende ved den nye kaia hvor det ble en liten orientering om dagen ved Henriette Hansen.
Kaia som var bygget opp i 2009 i tre, ble ødelagt i en storm med orkanstyrke i kastene i 2019. Siden da har styret i Hjartøyas Venner jobbet uavbrutt med å få opp en kai igjen. De siste årene har Steigen Kommune vært svært delaktig i dette ved avdelingsingeniør Kari Lynum med Geir Grimstad som teknisk rådgiver. Vi takker begge for arbeidet de har lagt ned. Steigen Mekaniske Verksted vant anbudskonkurransen og de har bygget opp en ny kai i sjøbestandig stål. Vi takker de for velutført arbeid.
Kaia er utrolig viktig for å åpne Hjartøy for besøkende, det letter adkomsten til Schønninghuset for å utvikle dets potensial. Området i Sandeidsvika er mye brukt av personer i hele Foldfjorden. Ikke så rart når vi ser dette fine området med den fantastiske utsikten.
Kari Lynum foretok den offisielle åpningen ved å skjære over tauet som stengte kaia. Etterpå utbrakte vi en skål på ny kaia.
Etter åpningen vandret vi opp til Schønninghuset, gjennom fint kulturlandskap vedlikeholdt av sauene på øya. Vel fremme ved Hovedhuset ble det servert lunsj av familien Didriksen, en veldig god potetsalat med spekemat. Ikke verst å ha selve Petter-kokk i styret.
Oskar Kristiansen holdt et foredrag om historien til Schønninghuset og særlig dets bygger Edvard Schønning. Edvard Schønning kom opprinnelig fra Nygård i Lofoten. Han hadde etternavnet sitt fra Barø-ætta som kom fra Vestvågøy. Som liten gutt kom han til Ellingsen sin handelsvirksomhet på Kjerringøy. Han fikk lærdom i sjømannskap, fiskeoppkjøp og vanlig handelsvirksomhet både under Ellingsen og senere Zahl. På handelsstedet var han som en sønn i huset. Han ble konfirmert på Kjerringøy i 1853. Hans teoretiske og praktiske dyktighet gjorde at han få år etter konfirmasjonen, får meget ansvarsfulle oppgaver hos Zahl. Han ble tidlig en meget dyktig navigatør og skipsfører. Allerede som 19 åring er han jekteskipper på «Columbo», en av Zahls båter. Året etter overtok han kapteins jobben på Zahls skonnert «Familiens Haab» som da var det største skip i gamle Folden amt. Han seilte til Bergen, Østersjøen og Baltikum.
Rundt 1861/1862 blir han eier av Storgården på Hjartøya. Dette var en eiendom på 3000 dekar, Den hadde en sammenhengende flate av tidlig og selvdrenerende dyrkingsjord på ca. 800 dekar. Gården var kjent som en god korngård. Øya lå sentralt til mens ro- og seilbåter dominerte i fiske og transport. Den lå tett opp til rike fiskeområder ut mot Vestfjorden.
Edvard gifter seg i 1862 med Marine Elisabeth Hildrum. De får fem barn hvor av tre lever opp. I tillegg har de tre fosterbarn. De første årene på Hovedgården bygger de opp både våningshus, fjøs, naust, stabbur og diverse uthus. Unntatt hovedhuset er alle disse bygningene borte i dag. Hovedhuset i laftet tømmer med en grunnflate på 8 ganger 13,5 meter ble med økonomisk støtte fra Miljødepartementet restaurert rundt 2009 av Hjartøyas Venner. Steigen Contracting utførte mye av arbeidet. Edvard og Marine drev gården med en stor husholdning. I 1875 er det 14 personer som bor på gården. Jorda ble dyrket opp. De har 8 storfe, 2 hester og 14 sauer. I tillegg har de gris.
Mens familien bor på Hjartøya hadde Edvard Schønning minst to jekter. Disse ble brukt i fiskeriene og til å frakte fisk som blir solgt til nære og fjerne markeder.
I 1883 velger Schønning å selge eiendommen på Hjartøya til notbas Peder Jørgen Augustinussen fra Gildeskål. Schønning familien flytter til Bodø. Edvard blir kaptein i Saltens Dampskipselskap som han selv var med å stifte.
Gården får nye eiere etter Augustinussen. Ingen er der over lengere tid. På 1960 tallet forlater de siste eiere hovedgården. Eiendommen er i dag statseid og forvaltes av Miljødepartementet. Praktisk ved Steigen Kommune og Hjartøyas Venner.
Et interessant foredrag ved Oskar Kristiansen. Han fikk behørig applaus for. Tilbake i Sandeidsvika frakter Truls Hansen oss trygt tilbake til fastlandet.
Vi takker alle deltakere litt over 30 stykker for fremmøte og spørsmål. Vi håper mange ble interessert i Hjartøya og vil være med i det videre arbeidet. Takk for en flott dag!
