Off

Arkitektprofessor: Bevar “Schønninghuset”

Tidligere professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Røyne Kyllingstad, tok i 1959 sin diplomoppgave på handelsstedene Kjerringøy og Røsvik. Han kjenner derfor området godt, og ikke minst den epoken Schønninghuset på Hjartøya tilhører.

Hjartøya ligger helt syd i Steigen ved utløpet av de to Foldfjorder og tett opp til grensen mot Bodø (Kjerringøy). De gamle kommunene Kjerringøy, Nordfold og Sørfold utgjorde i gamle dager Folden Amt (herred ). Gjennom historien har Hjartøya vært sterkt knyttet opp mot Kjerringøy gamle handelssted.

Røyne Kyllingstad var på Hjartøya senest 20. mai i år da Aftenposten og lokalpressen var der for å lage reportasjer om Schønninghuset og øyas historie. Han bemerket den gang at fremdeles er husets linjer rette og tømmeret ser relativt godt ut. Han mente at det derfor ikke skulle være noen heksekunst å få det tilbake til fordums tid, men forfallet har gått utillatelig lang, så det vil koste mye. Fylkeskonservatorens ekspert, Bjarne Eriksen, har samme konklusjon i tilstandsrapporten på huset fra i fjor.

Røyne Kyllingstad sier i dag dette om husets historiske verdi: “Hjartøyas mange tusen år lange historie toppet seg, hva angår rikdom og forretningsaktivitet, i Edvard Schønnings tid. Det var han som rundt 1865 bygde den nåværende hovedbygning i laftet furu, på 8 x 13, 5 m. grunnflate i to etasjer.

Schønninghuset bør nå sikres som dokumentasjon på en svunnen storhetstid. Bygningen må sees i sammenheng både med Kjerringøys historie og de mange små fiskebønder som befolket distriktet den gang. Det vi snakker om var jo et helt nettverk, et slags imperium, som rett nok ble styrt fra Kjerringøy, men hvor ” kongen ” på Kjerringøy var helt avhengig av sine “offiserer”, “sersjanter”, og “menige” for at det skulle bli noen bedrift. Det var flere slike mer eller mindre selvstendige nessekonger i Nord-Norge , som samtidig på et merkelig vis levde uavhengig av den gamle godseierstanden.

Dermed settes Schønning og huset hans, sammen med de mange minner om småfolks bosetting som også fins i området rundt Storgården på Hjartøya, inn i en større sammenheng. En bevaring av Schønninghuset er viktig også ved at det vil gi et større, og mer korrekt, perspektiv på Kjerringøy, som jo ligger der litt uforklart når stedet bevares løsrevet fra sitt eget historiske livsgrunnlag, som det nå gjør.

Benoni i Knut Hamsuns roman ” Benoni og Rosa” er ikke bare en romanfugur. Han representerer også det “offiserskorpset” som, ut fra datidens teknologi, var nødvendig for å holde en bedrift som Kjerringøy på det høge økonomiske nivået som stedet/bedriften hadde. Foruten at jeg synes at hovedbygningen bør bevares tør jeg legge til at man også bør ta vare på låvebrua som fortsatt står der-som en slags “skulptur” -til minne om landbruksdelen av virksomheten. For også den er et viktig element både i det økonomiske og det sosiale livet på Hjartøya”, sier Røyne Kyllingstad til slutt.

Av Andor Normann.

Off

Statens perler forfaller

Huset på Hjartøya eies av staten, men er på ingenmåte blant de mest staselige. I over 30 år har staten latt bygningen forfalle.

AV OLE MAGNUS RAPP, AFTENPOSTEN

Gjennom en årrekke har staten sikret seg noen av de vakreste eiendommene landet rundt. Mange hundre er samlet inn for å sikre at allmennheten skal få benytte stedene. Men staten har vært en slett vaktmester. Mer enn 200 av eiendommene har store eller små bygninger, og i de fleste tilfellene er ikke bygningene vedlikeholdt. Nå skal noe skje. Arbeidet med å få oversikt over friluftsområder og Statens Kulturhistoriske Eiendommer, SKE, har begynt. Alle departementer skal lage en oversikt over hva de eier, og alt vil bli samlet i en database. Forsvarsdepartementet har kommet langt i sin registrering. Miljøverndepartementet har ennå mye ugjort.

Fra slott til sjøbod
Listene vil inneholde alt fra Slottet, kirker og universiteter til forblåste naust og uthus. På Hjartøya i Steigen i Nordland oser det av kultur, historie og vakker natur. Her bygget forretningsmann og skipper Edvard Schønning i 1865 sin storgård, med hovedhus og fjøs, omgitt av mindre bygninger og husmannsplasser. Han førte selv både jekt og galeas med nordnorske varer til Bergen og videre til handelshus ute i Europa. Schønning var blant stifterne av Salten Dampskipsselskap, som senere gikk inn i Hurtigruten. Han samarbeidet tett med kjøpmann Zahl på Kjerringøy, en av Nord-Norges mektigste. Begge er å finne i Knut Hamsuns bøker. Schønning har mest sannsynlig gitt inspirasjon til figuren Benoni.

Staten kjøpte
Hjartøya har vært et sentrum i regionen. Dengang gikk all samferdsel tilvanns, og her er fortsatt ingen veier. Huset kalles i dag Schønnings eller Benonis hus. Laila Medlie var den siste som flyttet fra Hjartøya. I 1963 var hun 21 år og forlot et godt vedlikeholdt hovedhus på en godt drevet jordbrukseiendom. 12 år etter kjøpte Miljøverndepartementet bygningene og det meste av Hjartøya. Nå skal Hjartøya på listen over Statens Kulturhistoriske Eiendommer. Siden 1975 har det ikke vært brukt en liter maling eller en krone i vedlikehold her. Miljøvernminister Rolf Hansen stoppet et forslag om å fjerne hovedbygget. Departementet hadde større planer, men like etter ble det regjeringsskifte.

Hjartøyas venner
Stiftelsen Hjartøyas Venner mener det er skammelig at ingenting skjer, og at forfallet får pågå uhindret. De forlanger at eieren tar ansvar, og at hovedhuset blir restaurert slik at allmennheten kan få glede av det. De ser gjerne for seg at det blir en del av turistforeningens hytter. Men deler av fordums prakt må først hentes tilbake med penger fra eieren. Om eieren vil, stiller ildsjelene gjerne opp på dugnad. Også Fylkesmannen i Nordland, fylkeskommunen og Steigen kommune ønsker å satse på Hjartøya. Men penger til restaurering og tilrettelegging må komme fra staten. Fylkesmannen har allerede bevilget penger til en flytebrygge. Oppdrettsfirmaet Mainstream, som har anlegg på øya, skal sørge for at den kommer påplass. De vil også stille opp med båter og transport hvis restaureringen kommer i gang.

Et sted for alle
– At ingenting har skjedd på 33 år, er utrolig. Byråkrater i departementet eier ikke skamvett. De må foreta seg noe snarest, sier Andor Normann, som leder Hjartøyas Venner. Han minner om at svært få steder i Norge inneholder så mye variert kultur og historie. Nå er det stadig flere som besøker Hjartøya for å oppleve stedet, og hovedhuset er hverken vakkert eller hensiktsmessig. – Vi ønsker at dette skal bli et sted for alle. I 2015 er bygningen her 150 år, og til da må det fremstå som nyrestaurert, sier Ninni Jensen i venneforeningen. Salten Veteranbåtlag ser for seg Hjartøya som et viktig sted i deres turistsatsing. Mange vil oppleve vakre Steigen. – Her er makeløs natur og en egen ro som millioner av mennesker gjerne vil være i, sier Per Reffhaug, som leder veteranbåtlaget.

Viktig kystkultur
Steigen kommune er medlem i HjartøyasVenner, og ordfører Asle Schrøder ser for seg at blant annet beboere på rusbehandlingstilbudet Steigen Omsorgsheim kan bli flittige brukere av Hjartøya. Røyne Kyllingstad, som er professor i arkitektur og arealplanlegging, mener det er svært viktig at man tar vare på kystkulturen. Han tok sin diplomoppgave med å registrere Kjerringøy Handelssted i 1959, et anlegg som nå er Bodø kommunes stolthet. – Nordmenn var født med årer i nevene, bare noen få hadde ski på bena, sier han. Han vil at flest mulig skal lære om kulturen og næringene, midt oppe i all den pene naturen. Han påpeker at det ikke er for sent å redde hovedhuset på storgården på Hjartøya: – Mønet er rett, tømmeret er bra, og det er ikke svikt i fundamentet. Her er det bare å gå igang, sier han.

KILDE: AFTENPOSTEN.
ole.magnus.rapp@aftenposten.no

ARTIKKEL SOM PDF MED BILDER:
Aftenposten pdf 2 sidig

Fatal error: Cannot create references to/from string offsets nor overloaded objects in /var/www/web/wno313354/wp-content/plugins/muki-tag-cloud/widget.php on line 230