Off

Restaurering

Restaureringsarbeidet på hovedgården/Schønninghuset er gjort mulig med bevilgning fra Fylkesmannen over hans friluftsbudsjett der de fikk ekstraordinære midler/sysselsettingspakke i år. Steigen kommune har ansvaret for restaureringen og de har forlengst utnevnt prosjektgruppe med varaordfører Fred Eliassen som leder og Odd-Svein Hjertø som prosjektleder for samordning og framdrift av prosjektet. Steigen Contracting er hovedentreprenør for restaureringen, og Nordfold Trevare har under reparasjon og nylaging både vinduer og dører til bygget.

Arbeidet startet 6.august da byggematriell, verktøy og utstyr ble transportert med helikopter fra Langnesvika/Stamsvia og over til Hjartøya. Reparasjon av grunnmur og oppretting av huset startet nær sagt umiddelbart. Steigen Omsorgsheim deltar med sine folk i både maling og annet arbeid. De får god arbeidstrening samtidig som det er en god “medisin” for å få dem bort fra rusmisbruket. Vi har vært svært heldig med å få en dyktig og meget arbeidssom prosjektleder for restaureringen av huset. Det meldes om at arbeidet går unna og at han selv deltar mye også i det praktiske arbeidet. Råten i veggene er mindre enn antatt, men noen partier under vinduene i vestgavlen som vender mot Heimsundet, må skiftes, mens sydvendt langvegg er meget bra unntatt svillstokken nederst. Tømmer skal innkjøpes for reparasjon på disse veggene. De resterende to vegger, østgavl og nordre langvegg m/hovedinngang må vente til neste år. Det samme gjelder for tak og piper. Det regnes med at ett rom i 1.etg.kan bli tatt i bruk fra i høst, men først må vinduer settes inn i bygget og nevnte vegger repareres. Det vi nå håper på er at Miljøverndepartementet(MD) som er et departement både for miljø – og kultur, ser verdien i sitt eget hus, “Schønninghuset”, som et kulturhistorisk bygg, samt at det er verdifullt for hele allmennheten i dag, og at de ut fra dette gir den nødvendige bevilgning til ferdig restaurering av huset i løpet av 2010 og-11. Vi vet at Fylkesmannen gjør det som gjøres kan for å få huset satt i stand, og vi håper at MD kommer etter.

Off

Økt sjanse for Schønninghuset

Utsiktene for at «Schønninghuset» på Hjartøya blir restaurert har økt.

AV FRANK ØVREWALL, SALTENPOSTEN

Huset som ligger utenfor munningen av Sørfolda, har sin egen venneforening, Hjartøyas Venner. De arbeider for at huset skal blirestaurert. Inn på listeLeder Andor Normann har fått økt forhåpninger ettersom Schønninghuset nå er nå plassert på den foreløpige SKE-lista. SKE står for Statens Kulturhistoriske Eiendommer. Det er eieren av huset, Miljøverndepartementet som lager lista. Av denne typen er Schønnninghuset det eneste for Nord-Norge og Trøndelag på denne lista. – Fra departementet understrekes det store lokale engasjement lokalt i Salten for denne saken, forteller Andor Normann.

Praktbygg

En restaurering vil føre til at et tidligere praktbygg i gammel, laftet furu igjen vil komme til heder og verdighet. – Det kan brukes innen turisme, for båtfolket, som kurssted for skoler og som et bygg for alle demsom ellers kommer til Hjartøyas flotte natur og hvite sandstrender. Han viser også til at huset kan bli en viktig dokumentasjon på gammel storhet og byggekunst, og et minnesmerke over eneren Edvard Schønning som Knut Hamsun hadde som modell for Benoni i romanen «Benoni og Rosa».

Flytebrygge
For øvrig er flytebrygga på Hjartøya på plass om kort tid. Den legges ut fra Bryggskjæret der Edvard Schønning i sin tid hadde sin storbrygge for blant annet fiskemottak. – Rolf Jensen har hatt hovedansvaret for alt av samordning med å få flytebrygga på plass, godt assistert av Per Reffhaug. Lakseprodusenten Mainstream har stilt opp gratis for å få brygga på plass og godt fortøyd. De har også gitt alt av fortøyningsutstyr. – Samlet er dette en betydeliggave som vi takker så mye for, sier Andor Normann. Arbeidet på land med landgang til brygga blir gjort på dugnad. Det vil ta noen tid, men alt er påplass og klar til bruk fra neste vår. Da er en viktig del på plass for økt besøk til naturperlen Hjartøya.

SE BILDER I PDF AV ARTIKKEL:

Saltenposten PDF artikkel

Off

Gledelige nyheter

Hjartøya er kommet med i SKE-prosjektet (Statens kulturhistoriske eiendommer) som Miljøverndepartementet nå jobber med. Registreringen av aktuelle eiendommer skal være ferdigstillt innen utgangen av 2008, og foreløpig er Hjartøyeiendommen den eneste registrerte nord for Møre og Romsdal. Dette er gledelige nyheter – som gir oss grunn til optimisme med tanke på restaurering av huset.

 

 

Off

Statens perler forfaller

Huset på Hjartøya eies av staten, men er på ingenmåte blant de mest staselige. I over 30 år har staten latt bygningen forfalle.

AV OLE MAGNUS RAPP, AFTENPOSTEN

Gjennom en årrekke har staten sikret seg noen av de vakreste eiendommene landet rundt. Mange hundre er samlet inn for å sikre at allmennheten skal få benytte stedene. Men staten har vært en slett vaktmester. Mer enn 200 av eiendommene har store eller små bygninger, og i de fleste tilfellene er ikke bygningene vedlikeholdt. Nå skal noe skje. Arbeidet med å få oversikt over friluftsområder og Statens Kulturhistoriske Eiendommer, SKE, har begynt. Alle departementer skal lage en oversikt over hva de eier, og alt vil bli samlet i en database. Forsvarsdepartementet har kommet langt i sin registrering. Miljøverndepartementet har ennå mye ugjort.

Fra slott til sjøbod
Listene vil inneholde alt fra Slottet, kirker og universiteter til forblåste naust og uthus. På Hjartøya i Steigen i Nordland oser det av kultur, historie og vakker natur. Her bygget forretningsmann og skipper Edvard Schønning i 1865 sin storgård, med hovedhus og fjøs, omgitt av mindre bygninger og husmannsplasser. Han førte selv både jekt og galeas med nordnorske varer til Bergen og videre til handelshus ute i Europa. Schønning var blant stifterne av Salten Dampskipsselskap, som senere gikk inn i Hurtigruten. Han samarbeidet tett med kjøpmann Zahl på Kjerringøy, en av Nord-Norges mektigste. Begge er å finne i Knut Hamsuns bøker. Schønning har mest sannsynlig gitt inspirasjon til figuren Benoni.

Staten kjøpte
Hjartøya har vært et sentrum i regionen. Dengang gikk all samferdsel tilvanns, og her er fortsatt ingen veier. Huset kalles i dag Schønnings eller Benonis hus. Laila Medlie var den siste som flyttet fra Hjartøya. I 1963 var hun 21 år og forlot et godt vedlikeholdt hovedhus på en godt drevet jordbrukseiendom. 12 år etter kjøpte Miljøverndepartementet bygningene og det meste av Hjartøya. Nå skal Hjartøya på listen over Statens Kulturhistoriske Eiendommer. Siden 1975 har det ikke vært brukt en liter maling eller en krone i vedlikehold her. Miljøvernminister Rolf Hansen stoppet et forslag om å fjerne hovedbygget. Departementet hadde større planer, men like etter ble det regjeringsskifte.

Hjartøyas venner
Stiftelsen Hjartøyas Venner mener det er skammelig at ingenting skjer, og at forfallet får pågå uhindret. De forlanger at eieren tar ansvar, og at hovedhuset blir restaurert slik at allmennheten kan få glede av det. De ser gjerne for seg at det blir en del av turistforeningens hytter. Men deler av fordums prakt må først hentes tilbake med penger fra eieren. Om eieren vil, stiller ildsjelene gjerne opp på dugnad. Også Fylkesmannen i Nordland, fylkeskommunen og Steigen kommune ønsker å satse på Hjartøya. Men penger til restaurering og tilrettelegging må komme fra staten. Fylkesmannen har allerede bevilget penger til en flytebrygge. Oppdrettsfirmaet Mainstream, som har anlegg på øya, skal sørge for at den kommer påplass. De vil også stille opp med båter og transport hvis restaureringen kommer i gang.

Et sted for alle
– At ingenting har skjedd på 33 år, er utrolig. Byråkrater i departementet eier ikke skamvett. De må foreta seg noe snarest, sier Andor Normann, som leder Hjartøyas Venner. Han minner om at svært få steder i Norge inneholder så mye variert kultur og historie. Nå er det stadig flere som besøker Hjartøya for å oppleve stedet, og hovedhuset er hverken vakkert eller hensiktsmessig. – Vi ønsker at dette skal bli et sted for alle. I 2015 er bygningen her 150 år, og til da må det fremstå som nyrestaurert, sier Ninni Jensen i venneforeningen. Salten Veteranbåtlag ser for seg Hjartøya som et viktig sted i deres turistsatsing. Mange vil oppleve vakre Steigen. – Her er makeløs natur og en egen ro som millioner av mennesker gjerne vil være i, sier Per Reffhaug, som leder veteranbåtlaget.

Viktig kystkultur
Steigen kommune er medlem i HjartøyasVenner, og ordfører Asle Schrøder ser for seg at blant annet beboere på rusbehandlingstilbudet Steigen Omsorgsheim kan bli flittige brukere av Hjartøya. Røyne Kyllingstad, som er professor i arkitektur og arealplanlegging, mener det er svært viktig at man tar vare på kystkulturen. Han tok sin diplomoppgave med å registrere Kjerringøy Handelssted i 1959, et anlegg som nå er Bodø kommunes stolthet. – Nordmenn var født med årer i nevene, bare noen få hadde ski på bena, sier han. Han vil at flest mulig skal lære om kulturen og næringene, midt oppe i all den pene naturen. Han påpeker at det ikke er for sent å redde hovedhuset på storgården på Hjartøya: – Mønet er rett, tømmeret er bra, og det er ikke svikt i fundamentet. Her er det bare å gå igang, sier han.

KILDE: AFTENPOSTEN.
ole.magnus.rapp@aftenposten.no

ARTIKKEL SOM PDF MED BILDER:
Aftenposten pdf 2 sidig

Off

Fordums storhet forfaller

Gården Hjertøy nordre var en gang blant de mest innflytelsesrike stedene i tidligere Nordfold Steigen kommune. Nå prøver en gruppe engasjerte personer å berge hovedhuset som fortsatt står på eiendommen.

Av Lokalavisa NordSalten, Gunnar Grytøyr, gunnar@grytoyr.net

Det er utflyttet steigværing Andor Normann som har dratt i gang arbeidet med å prøve å redde det som er igjen av hovedhuset på gården Hjertøy Nordre før det er for sent. Han har i mange år ivret for at det skal bli tatt vare på denne bygningen på en eller annen måte, enten der den står nå eller flyttet til Kjerringøy. For kort tid siden fikk han i stand et møte i Bodø med blant andre assisterende fylkesmann Ola Bjerkås, kulturvernsjef Egil Murud og Per Løken fra Steigen kommune. Konklusjonen etter møtet var i følge Normann at huset ikke vil bli flyttet, men det vil bli restaurert om det er i slik tilstand som beskrevet (i møtet). Slik restaurering avhenger imidlertid av lokalt engasjement, og en venneforening eller stiftelse må stå for drift og vedlikehold. Det gis en frist på ett år for å avklare det lokale engasjement, og i mellomtiden vil bygningen bli grundig vurdert av fagfolk.

Venneforening
Nå prøver Andor Normann å få i gang en venneforening som skal arbeide videre med bevaringsplanene, og en del personer er engasjert som et slags interimsstyre. I løpet av høsten skal et permanent styre være på plass – dersom det er interesse og vilje nok.
-Dette er et stadig mer populært område for båtfolk. Øya har mange flotte strender og stedet kan bli et flott utfartsområde også for folk fra Bodø og Kjerringøy. I tillegg til den eksisterende historien vil et restaurert hovedhus gi øya et massivt kulturhistorisk løft, et bevis på den betydningen kysten hadde for bosettingen her nord. Men aller først må sauene ut av huset. Gulvene er trolig allerede ødelagt av saueskit, men både tømmeret i veggene og bordkledningen på store deler av huset er godt enda, så det er fortsatt håp. Men det haster, mener Normann.

Hjertøya
Den seks kvadratkilometer store Hjertøya ligger midt i munningen av Nordfoldfjorden, rett ut for Stamsvik. Den fikk fast bosetting allerede i tidlig steinalder, blant annet har Tromsø Museum ved Poul Simonsen funnet redskaper og gravplasser som dokumenterer dette. I historisk tid var hovedgården et sentrum for fiske og sjøfart, og hadde en av Nord-Norges største og rikeste korngårder. Hjertøya ble det første stedet i tidligere Nordfold kommune som fikk fast anløp av rutebåt, øya var egen skolekrets og det var telegrafstasjon der. Gården Hjertøy nordre oppnådde sin storhetstid i Edvard Schønnings (Barø-ætten, ikke Grøtøy-ætten) tid, og det var han som bygde det aktuelle hovedhuset i 1865. Øya ble fraflyttet en gang først på 60-tallet og i 1975 kjøpte Miljøverndepartementet hovedgården og deler av øya.
– En restaurering av denne praktbygningen i laftet furutømmer er en stor sak både for miljø- og kulturmyndigheter. Det blir en viktig dokumentasjon om en svunnen storhetstid der Hjertøya var sentralt plassert, og i et nært samarbeid med handelsstedet på Kjerringøy, sier Andor Normann.
– Miljømyndighetene, både sentralt og lokalt, har som eiere forsømt seg grovt i alle år med manglende ettersyn av stedet, og har tillatt bygningene åpnet som sauefjøs. Nå må de vise god vilje ved restaurering av bygningen, mener Normann.

LINK TIL ARTIKKEL MED BILDER.

Fatal error: Cannot create references to/from string offsets nor overloaded objects in /var/www/web/wno313354/wp-content/plugins/muki-tag-cloud/widget.php on line 230